Guide del 1 – Rygge rundt.

Standard

 Rygge rundt det er i min mors fotspor når hun var barn tenåring det. På en husmannsplass tilhørende Calberg Gård i Rygge er hun født. Der vokste hun opp og som hun selv sa; «Her har jeg mange minner fra». Min morfar var nemlig Sveiser på Calberg. Det vil si den som var ansatt for å passet på kuene. Det sies at han ridde på de. Mormor bandt regelrett min mor og tante fast i et tau til seg når hun var å luket på jordene på gårdene rundt kunne hun fortelle, slik at de ikke skulle bli borte fra henne. Hva om vi hadde gjort det i dag?  Når det var tid for høyonn måtte min morfar hjelpe til med det også og min mor husket godt hvordan det var å sitte på høyvognen under slåtten. Hun minnes også potetkurvene som ble laget på Calberg gård. Det var minst fire til fem mann ansatt bare for å lage potetkurvene. Hun husker spesielt hvordan de ble loddet sammen, og ikke minst hvordan det var for en liten pike å bære de når de var fulle av poteter. De var fryktelig tunge minnes hun. Mens hun står å snakker med den ansatte i Det kreative rom om akkurat dette hviler øynene mine på kurvene som henger over hodet på damene og peker opp på de. «Næmenn, der er de jo!», sier min mor.

 

I dag er det kunstutstilling jevnlig i låven på Calberg. I lokalene er det også Cafe, kurs og utleielokale. www.facebook.com/detkreativerom.   Gårdsbutikken Vognskjulet med fritids- og golfklær ligger ved siden av. Der får du kjøpt gaver, mat og ineriør i engelsk stil. De har også en tilsvarende gårdsbutikk på Rød gård på Alby, Jeløya.  www.facebook.com/EngelskDesign.   Keramikkverkstedet og atelier Galleri W har salgsutstilling med keramikk og billedkunst. utsalg er det også der. www.facebook.com/galleriw.keramikkverkstedatelier.

   

Turen går videre til Ekeby gård. De har 200 sørafrikanske boergeiter. Gårdsbutikken er åpen hver dag hele året fra kl. 12 – 19. De kan tilby varer fra landbruket rundt Oslofjorden samt en del Sør – afrikanske delikatesser, som de beskriver det i sin brosjyre. Etter kl. 19.00 arrangeres små og store middager. Se mer på nettsiden www.ekeby.no.

 

                             

Kallum Søndre har i sommer begynt med cafe. Hver fredag, lørdag og søndag har de nå ca. 200 personer innom for å spise steinbaktbrød med pålegg, lefse eller sveler. Såkalt gårdsmat. Landlig og veldig sentral beliggenhet med utsikt over fjorden. Der vil du også oppleve landlig kunst, sommer galleri. I sommer har de hver uke hatt nye utstillere i låven. Flott at også lokale kunstnere får mulighet til å stille ut sine verker. Det er mange flinke kunstnere i distriktet hvor vi bor. Imponert jeg!! De har også overnatting i hovedhuset. Der kan du også lære å bake lefsene de serverer i cafe`n og der holdes det foredrag, samt visekvelder rundt bålpannen på tunet og mye mer. Sjekk ut deres hjemside www.kallumsondre.com.

     

                 

Litt av hvert ligger på Dilling stasjon. Det er butikken med nytt, gammelt, redesign, vintage/landstil. Her er noe for enhver smak. Du kan også få servert kaffe og vaffel i deres hyggelige hage. www.littahvert-littahvert.blogspot.com. De har også en facebookside.

 

     

Den Blå ballong ligger også på Dilling. De har outlet på klesmerke ChillNorway. Og skal vi tro pågangen under salget er det ganske så populært klesmerke. De selger også Ting og tang – fruktkasser blandt annet, antikviteter og har også utstillinger. Synd ikke lekevognen var til salgs. Nostalgiske barndomsminner kom også frem hos husfruen når vi oppdaget den. Eide nemlig en slik i min barndom. Hadde det ikke vært for søsteren min hadde jeg nok hatt den ennå!!! Ta en titt på deres hjemside på nettet www.denblaaballong.no.  

   

Neste innlegg fortsetter vi i mors fotspor rundt i distriktet hun vokste opp som barn. Vi besøker Den sorte katt. Balke gård,og Urtehagen før vi begir oss på veien videre mot Fredrikstad og Sarpsborg distriktet. Deretter Indre Østfold!!

 

 

 

Reklamer

DS Turistens tilbakekomst

Standard

 – til Skulerud 

Det er 103 år siden DS Turisten sist ankom Skulerud brygge.

   

DS Turisten er 125 år og i den anleding er det i år arrangert turer med dampbåten fra Ørje og til Skulerud. Båten ble vasket og desinfisert etter Helsetilsynets krav på grunn av smittefaren for Signalpest før den ble satt ut i Rødnessjøen kunne kapteinen fortelle. Han fortalte også historien til DS Turisten. Fra første dag den ankom Femsjøen som deler fra Nylands Mekaniske verksted i Kristiania i 1887, hvor den ble satt sammen, og  til dens «død» i samme sjø i 1967.  

   

I 1997 ble den tatt opp av Femsjøen igjen, gjendoppstandet som det sies, med tanke på restaurering og få dampskipet DS Turisten godkjent for passasjertraffikk i hele Haldenvassdraget igjen.  Det tok hele 12 år da restaureringene var mer omfattende enn man først antok, fordi hun var i veldig dårlig forfatning. Som et eksempel seiler hun på orginalt kjøl, men 80 % av stålet i skroget er byttet ut med nytt. Innmaten er også ny, men bygget etter Riksantikvarens anvisninger. 

    

Vi ankommer Skulerud brygge og vi reiser videre til Hemnes bygdetun i veteranbusser. Buss av samme årgang som husfruen selv, 1965. Der får vi servert rømmegrøt, kaffe og vafler og får en omvisning på bygdetunet.

    

Etter omvisningen på tunet er målet Basnes gård. Der skal vi få kake og kaffe, og historien om William/Kommunistruta som fraktet flykninger over grensen til Sverige under krigen.

En tur med Williamruta startet på lastebil med høye sidelemmer og presenning fra en samleplass et sted i Oslo. I god avstand foran lastebilen kjørte en personbil med med «spioner» som  varslet dersom det var kontrollposter langs veien. Slik fortsatte det via Lillestrøm, Fetsund og dagens riksvei 169 og diverse mindre veier fram til gården Basnes ved sjøen Mjermen som er en del av Haldensvassdraget.
Langs hele ruta var det lokale utkikksposter som ved avtalte  tegn, ga beskjed om de kunne fortsette eller ikke.
På fylkesveien mellom Hemnes og Setskog, ved gården Basnes, ble følget lesset av og bega seg ned til sjøen der de ble fraktet over. Derfra bar det til fots over myrer og åsrygger fram til grensen ved gården Rømungsneset i Østervallskog i Sverige.

    

Så gikk turen tilbake til Ørje og den historiske turen med DS Turisten mellom Ørje og Skulerud var over. En flott tur som jeg håper man også får oppleve i årene fremover.

 

 

Bursdag på Basnes

Standard

 På småbruket Basnes i  Hemnes bor Ina og hennes samboer Jan Rune. Gården ligger idyllisk til, på en halvøy med innsjøen Mjermen på alle kanter.

Ina flytta inn på småbuket for ca fire år siden. Hun bodde selv på sitt eget lille småbruk, 10 mål, da hun traff Jan Rune. Begge er politisk aktive og det var slik de traff hverandre. «Jeg har kjent Jan Rune siden 2003, da vi blei valg inn i kommunestyret. Vi blei sammen etter at vi ledet forhandlingene for hvert vårt parti før forrige periode (2007)», sier Ina. I dag er hun ikke så aktiv lenger og er kun 1. vara til kommunestyret og leder for Aurskog – Høland reiselivslag. 

De har gammelnorsk spælsau på småbruket. Hun selger både livdyr og slakt. Ulla skal hun prøve å få levert til spinning. De selger også feller og alt er økologisk.

                                                    

Å bygge gjenbruksdrivhuset er et prosjekt paret har hatt sammen.

         

Bryggerhuset derimot er Ines prosjekt. Hun har «maset» seg til å få restaurert det. Restaureringen startet i 2010 og de brukte  vinteren til det meste av oppussingen. De startet forsiktig med den ene veggen, fordi det var meningen at det skulle bli med den, men så fant de gamle tømmervegger under «nyere» vegger. Jan Rune som er snekker ble veldig ivrig, og lysten til å fjerne flere av veggene ble for stor. Etterhvert var alle vegger fjernet og det viste seg at bryggerhuset også bestod av fin panel av gammel årgang.

Det er i dag malt og tømmerveggene er lakkert, fordi det er vanskelig å få fjernet flere hundre år gammelt støv. Gulvene er beiset og lakkert. Bakerovnen ble restaurert før oppussingen da det i utgangspunktet ikke var meningen at det skulle pusses opp. Ina har pyntete bryggerhuset med gamle fine ting hun hadde med fra sitt småbruk og skaffet seg flere etterhvert. 

       

I dag er det bursdag for Maren Enger Fjellheim som blir 10 år. Ina har sagt ja til at hun kan feire dagen sin på Basnes. Det skal lages pizza i bakerovnen.

   

Etter maten skal barna få ri på hestene Sylvester, Nordalandshest, og shetlandsponnien Nikko. Mens man venter på aktivitetene etter tur leker de litt og hilser på kaninene og  sauene som har fått lam. Vips, så var tiden ute og det er på tide å reise hjem, litt på overtid! Med andre ord dette var populært.

Hesten Sylvester

Kan nevne at et også er mulig for voksne å feire dagen sin i Bryggerhuset til Ina og er du heldig får du også fortalt historien til Basnes småbruk rundt bålpannen. Jan Rune er veldig interessert i å formidle historien om hva som skjedde i bygda under krigen og  Basnes gård har en av «hovedrollene» i den sammenheng. Det arrangeres derfor 3 turer til Basnes i sommer i samarbeid med Aurskog – Høland reiselag og  DS Turisten (125 år) . Da går DS Turisten fra Ørje til Skulerud. Deretter fortsetter reisen med buss til bygdetunet for servering og omvisning av bygdetunet. Kaffe får du servert på Basnes hvor du får fortellingen om William/Kommunistlosen (flykningeruten over til Sverige). Det er selv en tur jeg ønsker å oppleve i løpet av sommeren som har hytte i Armarksjøen!

  Kan også nevne at det er mulig å feire selskaper i låven på Basnes om det skulle friste. Kanskje du også vil kunne ankomme tunet i en gammel veteranbil om vertskapet stiller bil til disposisjon. Jan Rune er nemlig også veldig opptatt av gamle amerikanske biler og Ina gjorde han oppmerksom på at en gammel Volvo Amazon B18 fra 1964 også kunne ha vært noe til den øvrig samlingen som består av en herregårdsvogn fra 1968, en PV fra 1964, en Chevrolet pickup fra Bel Air fra 1957 og en gammel Opel Biltz lastebil og noen gamle traktorer.

                           

Den gang da som nå?

Standard

Vi har revet et av husene på tunet. I den forbindelse fant vi gamle aviser fra 1900 tallet som var brukt til å isolere huset med. Artig å lese hva som skjedde den gang. Nærmere bestemt i 1917. Noen likheter med i dag?

Husker jeg var på torget i Moss og solgte jordbær for Øre gartneri. Da var jeg ikke gammel, kanskje 10 – 11 år, ca. 36 år siden det nå. Den gang kostet vel en kurv jordbær rundt 15 – 25 kr om jeg ikke husker feil? Husker jeg tjente ca. 5 kr timen, ihvertfall. Lurer på hvor mye de hadde kostet og hvor mye de fikk betalt for å selge de på torget i 1917.  0.25 øre timen, kanskje?   

Hva med det sunne sammalte melet? Ja, den gang som nå ønsket de at man skulle ta det sammalte melet mer i bruk på grunn av at det er sunnere enn det siktede hvetemelet.

           

Hva med et kurs i dette? Det blir flere og flere bønder som satser på å produsere kaninkjøtt.

Hva med melkemangelen den gang? Tenk at de den gang måtte selge melk under politikontroll. Vi slapp heldigvis det under vår smørkrise!! Vi hadde jo Sverige å reise til!

En oppfordring til alle da som nå. Ikke lenge siden jeg leste et leserinnlegg i Moss Avis om akkurat dette!!

 

Jeg gir dere den samme oppfordringen. Kast ikke papir i naturen og vern om dyre – og planteriket.

«Søndag» på Helleviktangen

Standard

– på en torsdag

Går det ann? Jo da, når man er statist!  Torsdag ankom jeg Nesodden i stålende vær. Når jeg kjørte inn forann Helleviktangen kulturhus var opptaket med TV2  og innehaveren av Helleviktangen kulturhus, Bente Westergaard, allerede i gang.  

 

Bente Westergard og Charlotte  Mohn fra  «Jentene på tur», lå på kne for å høste Skvallerkål til retten «Pasta med ugress» som skulle lages til «søndagens» gjester. Den står nå i disse dager på menyen dersom du kunne tenke deg å besøke kulturhusets Søndagskafè. Lørdager er det ikke kafè, fordi den dagen er reservert til fester.

                

I løpet av sommeren er det i hovedsak bryllupsfester på Helleviktangen og det skjer at brudepar og gjester ankommer stedet med båt. Man kan også leie Helleviktangen til konfirmasjon, dåp og minnestuder. Bursdagsfester også. De har en fantastisk selskapsmeny. Hva med å holde et møte der eller et seminar?  Helleviktangen satser på økolgisk mat av høy kvalitet, 90% av råvarene er økologiske.

                              

Det blir også arrangert kunstutstillinger på stedet. Konserter og fortellerstunder med mer. Kultursenteret driver også catering, så sant de har tid, da det kan være hektisk til tider. Hva med et kokkekurs foredrag i temaet Økologisk nytelse og kokekunst?

      

Bente Westergaard, som i dag driver Helleviktangen, dannet firma Grønn Gourmet i 1998.

Hun har holdt kokekurs helt fra 70-tallet, da hun startet med biodynamisk mat på Spisestedet i Hjelmsgate. Siden da har hun lært opp nye generasjoner av matentusiaster til å smake og glede seg over oppdagelsen av nye retter. 

   

Å tro meg, maten vi fikk servert som statist var kjempe god! Energisalat eller Pasta med ugress stod på menyen. Vi fikk velge mellom Vibekes ostekake med tinnved, rabarbrakake, daddelkake med mørk sjokolade og chili, eller Helleviks gulrotkake. Selv valgte jeg Energisalat og hyllebærsaft, og Rabarbrakake. Får rent vann i munn når jeg sitter her å minnes smaken av kaken. Det blir nok til at jeg tar en tur dit igjen!! Garantert!! Denne gang får å prøve Pasta med ugress og ostekaken!

75 år med frukt og bær

Galleri

Ta det gamle frem fra kjeller, loft, uthus og låve

Standard

– og bruk det i hagen

Etter å ha lest en del hagelitteratur har jeg skjønt at i år er det gjenbruk i hagen som gjelder. Så hvor finnes alt det gamle man har tatt vare på. Det er nå du har brukt for det! Nå er det tid for møbler i hagen (gamle stoler og kommoder med mer), blomstrende spann, kopper og fat og som bladet Hageglede ( Nelsons garden) sier stigvis glede i hagen. Så jeg forresten at det lå en gammel stige på loftet her i det gamle hvite huset vårt?

                 

Alt dette  forbinder jeg med elementer man bør ha i en sansehage for mennesker med demens. Det hender minnes. Når jeg var på besøk i Ullernlåven Antikk & Shabby Chic, et kjempekoselig møtested for de som er glad i nostalgi og møbler med sjel, fant jeg også en liten sansehage hvor det gamle var tatt i bruk i hagen. 

         

 

Hva med gammel hageredskap? Den gamle trillebåren må jeg finne frem!  Ferdig pyntet til påske!

              

La deg inspirere!

 

Tid for ved

Galleri

Dyrk mat selv og spis det

Standard

– for barn og med barn

 

Du må ikke ha hage! Du trenger ikke være gartner. Alle kan vi plante selv på liten plass som på terasse og veranda i potter og kar.

Barnas hageselskap, Hageselskapet, har laget boken Dyrk det – spis det som inneholder 15 spiselige planteprosjekt og 34 deilige oppskrifter. Selv har jeg sådd korn og laget Pottebrød og Appelsin- og gulrotmuffins sammen med barn i barnehage. Korn – fra jord til bord var temaet. Fant da ut at oppskriften på Pottebrød var feil. Ta ikke 1 ss salt men 1 ts salt så smaker brødet mye bedre!

Når du skal begynne å så trenger du ulike potter i forskjellige størrelser. Du trenger ikke å kjøpe dyre plantepotter på gartneriet men ta vare på plastpottene til plantene du har kjøpt og kastet, og tomme yougertbegre, rømmebeger og plast emballasjen til druer, salater, gulrøtter, eggekartonger og melkekartonger . Det er viktig at du lager hull i bunnen på alle plastbegere før du sår i dem eller prikler (den nye planten over i større potte) .  Har du keramikkk potter kan an man jo male disse i alle regnbuens farger. Det blir et flott syn vil jeg tro.

Hva med å lage såpotter selv av avispapir med en avispottemaker. Slik kan du spare både miljøet og lommeboken i følge I Gro`s hager. Samtidig gir du de små spirene en god start. Når småplantene er store nok for utplanting kan du sette hele potten i jorden, avispapiret brytes ned dersom det er helt dekket av jord.
Å lage egne plantepotter er en fin måte for barna å være med i hageforberedelsene. Disse får du kjøpt i nettbutikken www.igroshager.no.

Paper Potter BIG! - stor pottemaker      Paper Potter - papirpottemaker

Bilder brukt med tillatelse fra I Gro`s Hager

Små drivhus blir det av plastemballasjen som du kan sette i vinduskarmen.

Ta også vare på doruller. Her er de satt oppe i plastemballasjen til en til to salater av ymse slag. Den ene har hull så vannet renner ut og den andre har ikke hull og brukes som vanningsskål. Det samme gjelder emballasjen til druer og gulrøtter. I dorullene kan du så gulrøtter direkte og sette hele dorullen med hele gulrotplanten ut i jorden når de skal plantes ut.  

Merking av potter når man sår og prikler er viktig så man vet hva man har sådd. Her kan tungespatler, kjøpt, på apoteket, brukes. Eller hva med å male en ispinne. Til glede for barnet vil jeg tro! Her er det i grunn bare fantasien som stopper. Hva med å lage merkepinner ved å spikke de selv og male de etterpå. Husk å bruke maling og fargepenner som tåler vann.

 

Når du skal plante over i større kar, potter, vaskebaljer med mer så pass på at du lager huller i bunnen på karet om de ikke har huller fra før. Hva med å bruke en kurv, dekk den med plast innvendig og lag huller i plasten i bunn. Hva med å plante poteter i flere malte bilringer oppå hverandre i flere ulike farger. Tøft!

Boka er kjøpt på Plantasjen. Løp å kjøp og sett igang med å dyrke din egen lille hage inne, på terasse og veranda sammen med barna.

LYKKE TIL!

Kommer tilbake når mine «små» begynner å spire. Nå må jeg begynne å så!!

Frø, ja det kan du forøvrig få kjøpt i de fleste dagligvarebutikker og der hvor det er planteutsalg. Ønsker du å så økologisk kan du bestille frø på nettsteder som www.solhatt. no, www.runabergsfroer.se, www.froebutikken.dk. Flere butikker fører også Hasselfors og Simonstorp økologisk plantejord og flytende gjødsel som Biobact og Herbina.

Må bare nevne at I Gro`s hager får du kjøpt masse utstyr som barna kan bruke i hagen. Alt fra river til barnespader og kurv til den lille gartneren.

Surdeigstarter

Standard

Surdeig, det har jeg ikke, så da må jeg starte med å lage min egen surdeig fra bunnen av. Som sagt, så gjort. Husfrua gikk på jakt etter oppskrift på en surdeigstarter for å lage en surdeigkultur, som det heter. Surdeig er den opprinnelige metoden for å få deigen til å heve seg og er en tradisjon som går over 3000 år tilbake i tiden. I naturlig mel finnes det gjærsporer og ved å tilsette vann starter det opp en gjærningsprosess. Etterhvert vil det dannes melkesyre og eddiksyre som er med på å sette smak og aroma på brødene til slutt.

Det kan ta opptil 7 – 14 dager å få frem en surdeig, alt ettersom deigens vilje til å starte gjæringsprosessen. Man kan fremskynde den ved å tilsette surdeigstarteren yogurt/kjernemelk/kefir eller honning som har naturlige melkesyrebakterier i seg. I Frankrike bruker de laveinstartere, med gjæret eple eller rossin. det vil si eple eller rossin tilsatt sukker og vann, som står i ca en 4 – 6 dager og gjærer i lukket glass «Mamma». Deretter tilsetter de den gjærede væsken, kun væsken (juicen), hvetemel for å få gjæringsprosessen i gang, så kalt «chef». Denne blandes en gang til med vann og mel og har da blitt til en «lavein» eller naturlig starter. I Frankrike har de lov til å tilsette 3 prosent gjær per kilo mel og kan da allikevel kalle de laveinbrød. En naturlig starter inneholder ikke gjær, det er juks. Det gjelder også surdeigstarteren for at man skal kunne kalle det surdeigsbrød.

 

Melet man skal bruke bør være økologisk da dette melet er proteinrikt, melet bør også være steinmalt. Bruk aldri gammelt mel, da mel er ferskvare. Kjøp det du trenger til anledningen og kjøp mer når du trenger det. Man kan lage lys surdeig av hvetemel eller grov surdeig av sammalt rug.

Slik gjør du lys surdeig – hvete, og grov surdeig – rug ( «Brød & kaffebröd» – Jan Hedh):

Før du starter en liten påminnelse. Vær nøye med hygienen når du lager surdeig! Ha rene hender og rent utstyr da er det større sjanse for at du lykkes med surdeigen. Det foregår mikrobiokjemiske prosesser i surdeigen som er veldig ømfintlige for påvirkning fra andre bakterier. La heller aldri vanlig gjær komme i kontakt med surdeigen din, da denne gjærkulturen overtar hele gjæringsprosessen i surdeigen.

 

DAG 1 – 3

Bland in 100 g vann (ikke klor i vannet) med 200 g hvete- eller rugmel og 100 g revet eple i en rustfri bolle, ikke av metall. Deigen skal ha konsistens som havregrynsgrøt. Er den for tykk så hell opp i litt mer vann til den får den rette konsistensen. Hell den opp i et glass med lokk. Sett glasset på et varmt lunt sted, ikke direkte i sollyset. Rør om med en sleiv en gang per dag.

DAG 4

Flytt deigen fra glasset over i en bolle (husk, ikke av metall). Fyll på med 200 g mel og 200 g vann som er oppvarmet til 35 grader. Rør om grundig og la stå til dag 5.

DAG 5

Nå skal surdeigen være ferdig, og den kan tilføres i riktig mengde i forhold til brødoppskriften. Se neste innlegg i kategorien Gårdskjøkkenet ved en senere anledning. Oppskrift på brød med surdeig kommer om litt. Surdeigstarteren må bare bli ferdig først. Så skal husfrua lage surdeigsbrød!

Oppbevar den i kjøleskapet til den skal brukes. Den er holdbar i ca. 14 dager avhengig av kjøleskapets temperatur. Husk å ta av surdeig til å lage ny surdeigstarter med før du baker om du skal bake mer i den nærmeste fremtid.

Noen legger surdeigen i fryseren når de reiser bort. Det anbefaler ikke Jan Hedh, da han mener at mange bakterier dør og surdeigen blir vanskelig å aktivisere igjen. Når han ønsker surdeig i reserve blander han inn i surdeigen det melet surdeigen er laget av til den er tørr og smuldrende. Han heller det deretter utover bordet og lar det tørke 2 dager i romtemperatur. Etterpå mikser han den til mel i en matbereder og oppbevarer den tørt i en boks. Neste gang han skal bake med surdeig så tar han litt av den tørre surdeigen å blander den inn med lunket vann til en tykk grøt og stiller bollen/glasset i lunket vann i ca 4 timer til gjæringsprosessen kommer igang igjen. Deretter heller han i litt mer vann og nytt mel oppi og rører rundt for å aktivisere surdeigen. Dekker glasset med plastfolie og lar den stå i romtemperatur til neste dag.

Kilder: Bröd og kaffebröd av an Hedh – Norstedts. Om boller, brød og tilfeldigheter fra bakeriet i Lom av Morten Schakenda – Aschehoug forlag. Camilla Plum/Svt.se. surdeig.no