Author Archives: vipaalandet

På jakt etter økologiske produkter

Galleri

Bakedag på Kallum Søndre

Standard

Gården til Anne Elisabeth og Karl Otto Molvig ligger på grensen mellom Moss og Rygge Kommune. Der i Bryggerhuset skjer det så mangt. Det er en grunn til at Kallum Søndre fikk Mosseregionens Opplevelsespris i 2010, for å si det slik. Der holdes det kurser i lefsebaking og matlaging, ulike foredrag og forestillinger med kulturelle innslag. I tillegg har de kunstutstillinger og marked i låven. Det siste de har gjort er å pusse opp og innredet to rom for overnattingsgjester i kjelleretasjen i hovedhuset.

 

Denne dagen skulle de ta i bruk bakerovnen i bryggerhuset og ca 30 personer hadde meldt seg på til bakedagen. På programmet stod bruk av bakerovn, økologisk mel, surdeig og hvordan bygge en bakerovn. Husfruen, Ann Elisabeth presisert at en bakerovn var lunefull, hvorpå husbonden, Karl Otto, mente at det var jo husfrua også når det kom til et stykke. Hun mente at en bakerovn ikke var lett å regulere som en vanlig elektrisk ovn. Å få den jevnt regulert, varm, avhenger av hva man fyrte med, været, når den sist var i bruk og noen hevdet også at månefasene hadde noe å si på resultatet. Det var vanlig med 3 ilegg, hver time.

                           Hun begynte å fyre i ovnen kl. 15, da skulle det legges i nye illegg kl. 16 og 17. Bakerovnen hadde Karl Otto bygget. Den var laget etter kopi av «Sprossas», Elsa Rønnevig, bakerovn i Lillesand, men var noe forkortet og det var laget plass til «tjenestejenta» på gården over ovnen, slik tradisjonen var fra gammelt av.

I bakerovnen var det plass til 12 brød og brødene ble lagt inn i ovnen når ovnen var 350 grader og de stod inne i bakerovnen i 40 minutter. Hun bakte 24 brød, det vil si; 2 x 12 brød. Etter det kunne man bruke ettervarmen til å bake boller, pizza eventuelt sette inn kjøtt til steking til dagen etter, som foreksempel et lammelår.

   

Mølleren Trygve fra Holli Mølle fortalte om de gamle kornsortene. Som han selv sa; er han middels interessert i emnet. Å få et godt mel avhenger også av tid, slik det gjør når man baker brød i bakerovn. Man må ikke jage kornet i bakken for tidlig, men vente til jorden har rett temperatur. Dette er viktig siden man økologisk ikke bruker kunstgjødsel. Man må heller ikke male melet for fort, for da blir det varmefriksjon og da dreper man viktige ensymer i melet. Det fører også til at magen ikke klarer å ta opp de næringstoffene som er i det. Som møller leter Trygve etter de kornsortene som har høy næringsinnhold, og som er lett å dyrke frem uten kunstgjødsel. De må ha visse egenskaper, allelopati, det vil si; at planten produserer et kjemisk stoff i røttene som signaliserer til andre planter at her er det jeg som dominerer – «hold dere unna». De produserer i tilllegg masse bladverk, slik at ugras ikke kommer til. Røsslyng har vist den samme egenskapen.

   Han produserer mel ut fra de gamle kornsortene som Enkorn, Emmer og Spelt, samt Bygg og et par hvetesorter til mel. Han minnet om at hans mel, økologisk, trekker til seg 10 – 12 % mer vann enn vanlig industrimel du får kjøpt i butikken, slik at det må tilføres mere vann i deigen. Det trengs heller ikke mye gjær. De anbefaler 10 g til 1 kg mel.

    

 Det ble spurt om månefasene også hadde påvirkning på resultatet av surdeigen, slik den hadde på bakerovnen. Det kunne ikke Ann Elisabeth svare på, men det kunne jo hende. Tradisjonelt lager man rugbrød på surdeig. Surdeigen lages først som en fordeig og deretter tilsettes resten av indigrensene. Det gir en lang, modnende gjæring og dermed opptimal smak, saftighet og holdbarhet.

 En påminnelse – surdeigen kan også være lunefull!! Den lever sitt eget liv, og du har ingen reell kontroll på den. Nesten så man kan bli litt redd den, for noen ganger er den vennlig innstilt og hever ditt brød og andre ganger er den sint og nekter å hjelpe deg. Det til tross; den er mer sunn enn annet brød som er bakt på mye gjær. Brød med gjær har 4 1/2 gang mer surhet i seg enn brød bakt med surdeig hvor man ikke trenger gjær eller kun 1 – 5 gr gjær i deigen, i følge Gro Lunde fra Vestre Bjølsund gårdsbutikk i Rygge, som selger melet til Holli mølle. Løp og kjøp og sett en surdeig du kan bli skremt av!! Se artikkel i gårdskjøkkenet ved en senere anledning.

På turnè i Norges land – del 2

Galleri

På turnè i Norges land – del 1

Galleri

Hverdagslykke

Standard

Husfrua deltok på en av markeringene til Østfold bygdekvinnelags 75 års dag. Det var inspirasjonskveld med over 400 andre bygdekvinner tilstede og temaet var Livsglede. Ja, bygdekvinner og ikke «bondekvinner». Du kan bli medlem av Bygdekvinnelaget uten å være gift med en bonde og bo på en gård. Lederen i Bygdekvinnelaget, Kathrine Kleveland, delte med oss av sine hverdagslykker på seminaret. En av hennes hverdagslykker var den fine vinterhimmelen. Det satte tankene i sving hos de fleste, tror jeg. Hverdagslykke, hva er nå det? Den er nok ulik for oss alle. Hva er din hverdagslykke?

Vinternatten 1. juledag 2010.  

Hverdagslykke, for meg er å kunne gå tur med hunden og nyte naturen rundt meg. Det kan være å plukke sopp, bær og nyttevekster som jeg foredler når jeg kommer hjem. Eller så, prikle og stelle planter som fotograferes. Ekstra lykke er det om «bonus barnebarna» er med på aktivitetene eller andre.  Delt glede er dobbelt glede, sies det. Hverdagslykke er også å gå tur sammen med husbonden når han skal ut i skogen for å finne ut hva som trengs å gjøre i den eller hva som er gjort i den! Da kan det faktisk hende at han klemmer et tre eller to. Det hender jeg også gjør det. Hvorfor bare se på trærne? Hverdagslykke for meg er også når vi går tur nyttårsaften etter at klokken har slått 24.oo og mye mye mer.

En av husfruas hverdagslykker! Sådd og dyrket frem selv.

Er det den som gjør «den grå hverdagen» mindre «grå»? Eller avhenger den av hvilket menneske vi er? Irene Skår, forfatter og illustratør av «Vennekortene», Irenes glà  streker,  presenterte  Sukkine og Solbjørg. Solbjørg; «Å, så deilig vær. Nå er snart våren her». Sukkine; Å, det betyr bare at infulensatiden er over og høysnuesesongen snart er her det». Med andre ord; dagen blir til hva du gjør den til!! Du må bare jobbe litt med deg selv var budskapet.

Jeg har ikke lyst til å bli en Sukkine så nå skal husfrua øve seg på å finne lykken i hverdagen, de lykkelige øyeblikkene, som vi husker lettere enn andre i livet. Det går nemlig ann, i følge lederen for Bygdekvinnelaget. Husfrua skal også  forsøke på ta tid til «helsebringende sommel, eller som det heter meningsfrie gjøremål innimellom, og  forsøke å leve etter Irene`s ordtak «Kan du ikke gjøre det du liker, lær å like det du må»!!! Må bare finne ut hvordan!! Fikk noen tips å prøve ut. Et var å arrangere Divaaften med høy STRASSfaktor på gården. Det hadde vært artig. Ordene Hvis at … skal ihvertfall bort, fordi det kan gi nye uante muligheter om man bare tør å gi slipp på de.  Så derfor har jeg nå bestemt meg for å dra opp på vevestua i bygda førstkommende lørdag.  Utsatt det i lang tid nå. Målet er å veve en løper med eget farget garn av sopp!!

Den dagen jeg finner en Kanelskjuke du, det blir hverdagslykke det!!! Det blir et lykkelig øyeblikk jeg ikke kommer til å glemme!!!

Ullgarn og silkesjerf farget med ulike sopp

Der tusen blomar blømar

Standard

«Sjuogtredve mil nordover, litt øst og oppover, ligger Flåklypa, ei lita fjellbygd under himmelhvelvingen ….. Neida, vi  er ikke på vei til han Reodor Felgen og hans to assistenter! Vi skal til Nordgard Aukrust som ligger 5 km fra Lom, via solsidevegen mot Flåklypa. 

Fra urtehagen der dikteren Olav Aukrut vokste opp i bakgrunnen. Foto: Grethe Gundersen

Der bor Fraziska og Ola Aukrust med sin 5 barn og de har drevet med urteforedling i 20 år, i urteriet. Bakgrunnen for besøket var husfruas store interesse for urter.  Var dette en virksomhet husfrua kunne satse på, mon tro? For å finne det ut la undertegnede og en venninne ut på landeveien for å finne gården som ligger solvendt under Lomsveggen

 

Husfrua i Aukrust urtehage, Foto: Grethe Gundersen

 

«I «Nordens Provence», som eierne selv sier det.  «I en jordbrukskultur der Vår Herre sjølv syrgjer for sol og vi sjølve for vatn til markenes grøde.»  Det vil si at klimaet her er meget godt egna for urter og blomster. Det skal gro ca. 150  forskjellige urter, i urtehagen på Nordgard Aukrust. 

 Gården har vært godkjent økologisk fra 1986. De driver bio- dynamisk med Demeter – godkjenning, som er det strengeste av alle økologiske merker. Til bio – dynamisk drift hører allsidighet og helst ku. Kuene til Aukrust var ikke  tilstede når vi var der, fordi de var på setra Ulvåt øverst i Bøverdalen med budeia.

Skal det være en kopp te? I disse dager er det jo tiden for det! Aukrust gård tørker mange av sine urter og blomster og lager de fantastiske teblandingene i sitt Urteri. De er vakre og velsmakende og har etiketter med motiv fra gården eller av kunstnere. Siden teen er lite knust holder de lenge på aromaen, ifølge Ola. Han anbefaler å la teen trekke i 10 min for at aromaen skal komme godt frem. Velbekomme!!

Peiskoste med blandt annet «Nordens safran» – Ringblomst. Foto: Grethe Gundersen

For ikke å snakke om de ulike krydderne de lager.  Her i huset er Potetkrydderet den store favoritten. Husfrua kan ikke leve uten! Utrolig godt til potetmos og stekte poteter. Og siden familien egne kjyr på gården falt det seg ganske naturlig å begynne og produsere Aukrust spekepølser også med, ja, urter og krydder selvfølgelig!! Skal det være en med timian, merian og basilikum i  eller en skikkelig «karfolkpølse» med einebær og grovknust pepar. Aukrust selger også Biodynamisk grønt, det vil si; økologiske friske urter, veksthusprodukt og grønsaker til hoteller og restauranter i hele Guldbrandsdalen.

Er du innom Fredheim Hotell i Lom eller Bakeriet i Lom, noe du bare må ta deg tid til, vil du antagelig oppleve å spise noen av Aukrust Biodynamisk grønt som timian, rosmarin, basilikum, blomkarseblomst, salater osv. Eller gjør som oss;- kjør 5 km fra Lom, via solsideveggen mot Flåklypa, og besøk Aukrust Norgards Urtehage og gårdsbutikk. Det er også mulig å få med seg en kulinaris matopplevelse og et innslag av kultur ved å ta turen når det arrangeres Gardmillom. Urtehagehuset til Aukrust er bare helt fantastisk og den utrolige utsikten over bygda må bare oppleves.

 Inngangspartiet til urteriet, urtehagen og urtehagehuset. Foto: Grethe Gundersen

 

 

Bygda i grenseland

Standard

Ja, hvor er nå det? I følge bygdeboka (Roger Prang – red) er det AREMARK kommune!! Aremark kommune ligger sørøst i Østfold og grenser i hele sin lengde mot Sverige. Aremark er en typisk jord- og skogbrukskommune og er et eldorado for kanopadlere, fiskeentusiaster og andre friluftselskere.

Armarksjøen.

Mitt første bekjentskap med stedet var gjennom husbonden. Det viste seg nemlig at familien hans hadde hytte ved Aremarksjøen og der tilbrakte vi vår første sommerferie sammen. Hånd i hånd i Strømfoss gikk vi å så på bryggen til D/S Turisten, Landhandleriet til Arne, Strømfoss Mølle og  Møllerens hus. Forstod fort ut fra omvisningen at husbonden ikke hadde tilknytning til kommunen og Strømfoss som sommerturist. Han var oppkaldt etter mølleren på Strømfoss mølle, nemlig hans bestefar, og hans besteforeldre bodde i, ja som navnet tilsier, Møllerens hus. Det var altså der hans far «tråkket» sine barnsben og hans mor var på frierføtter. Hans mor hadde vært lærer på Bøensetra i sin ungdom. Var det slik de traff hverandre?  Moren hadde dessuten en slekning som hadde vært slusemester i Aremark. Kan vel med hånden på hjerte si at Aremark har fått en betydelig plass i mitt hjerte også.

 

Møllerens hus, gave og interiør butikk, det er butikken for de fleste. Der er det noe for enhver smak. Dit må jeg innom stadig vekk for å se om det er kommet inn nye bilder av min favoritt kunstmaler. Må innrømme at jeg har kjøpt noen gaver til meg selv. Like rart er det hver gang jeg er innom og tenke på at husbondens far og søsken har løpt opp og ned trappene i huset der Anne i dag har sin flotte butikk.  

Bøensetra er kjent fra TV innspillingen Farmen. Husmannsgrenda Bøensætre består av to husmannsplasser og en liten skolebygning. Det var i denne min «svigermor» underviste for barna som bodde på plassene og småbrukene rundt. Det var først i sommer jeg fikk se inne i skolestua. Tenk at hun som ung bodde der i annen etasje alene langt inne i skauen. Redd, nei, ikke ifølge henne selv. Hun vasset i snø mang en gang, flere kilometer, for å handle i Strømfoss?

Det skjer at noen personer forsvinner ut av livet ditt, men så dukker de opp noen år senere. Med andre ord; du møter de på «livets landevei» og så blir de borte, men så møter man hverandre igjen fordi «veien» krysses på nytt. Det skjedde med meg , for hvem er vertskap på Bøensetra nå?  Jo, min sønns faddere – Peter og Karene. Utrolig koselig å treffe de igjen etter så mange år. Å ja, Petter, dine bakerverk er helt fantastiske! Ta en tur en søndag og smak selv da vel!  Annes vafler stekt på den gamle «sorte ovnen» i Møllerens hus, smaker heller ikke værst, bare så det er sagt!

Skolestuen på Bøensetra

I Aremark bor forøvrig Gråtass. Han traff vi i sommer på vei til Fosby. Han var nok på vei til Stubbefolket i Strømfoss han. Stubbefolket liker vist sopp har jeg hørt. De lever av det naturen har å by på, og sier at «sopp er topp». DET GJØR JEG OGSÅ!!!

Kommer med en mer utfyllende repotasje fra bygda i grenseland til sommeren!!

 

Tvelugg fra Stubbefolket

Barnas grønne klasserom

Standard
 

Husfrua var på seminar i Oslo fredag. ØKOLOGISKE SKOLEHAGER stod på programmet. Det ga motivasjon og mer inspirasjon til å etablere et  barnegårdstun, økologisk sådan. Utrolig artig å se hvordan andre legger opp aktiviteter for læring til barn i alle aldre.

Nytteverdien av å opprette en skolehage hvor natur og hage er temaet i aktivitet og læring viser seg å ha stor pedagogisk gevinst. Mange lærere er mer opptatt av og kunne forsvare måloppnåelser i ramme- og læreplaner enn å se den pedagogiske gevinsten en skolehage vil gi barna. Det er synd, for jeg er av den mening at denne måten å lære på vil på ett eller annet nivå gi mestring hos alle barn. Denne formen for læringsarena vil jeg tro styrker samholdet mellom barna og ikke minst mellom barna og lærer. Den pedagogiske gevinsten av å være i det grønne klasserommet gir også muligheten til ta med alle opplevelsene og erfaringene fra det grønne klasserommet tilbake til skolens klasserom.  Det blir ikke den samme læringen i samlingstund og i klasserommet med plastleker eller plansjer av de ulike grønnsakene man skal lære uten å ha sådd de, høstet de, laget mat av de og smakt de selv ved å ha brukt alle sansene sine. Vi tro den heller blir mer meningsfull og magisk i det grønne klasserommet. 

Bonusbarnebarnet har oppdaget månedsjordbærene i blomsterbedet. Nam, var den spontane reaksjon.

Barna på Tingvoll barne – og ungdomskole er et godt eksempel på at dette fungerer godt. De lager Kortreist gjestebud for sine foreldre, søsken og besteforeldre hver år. Alle klasser og lærere far 1. til 10. trinn deltar, også bønder med sine lokale matprodukter.  Da er det bruktmarked, salgsboder med produker fra skolehagen, noen lager kokebok og andre serverer sveler. Dette er blitt veldig  populært, og her nås mange av læreplanmålene på barne – og ungdomstrinnet for eksempel innen naturfag, norsk, matte, mat og helse, forskningsspiren, kunst og håndverk og ikke minst musikk. Hvem kunne tro det!! Vi rappet alle sammen på seminaret en fantastisk flott rappelåt som elever i 5. og 6. trinn hadde komponert.

Trenden for å etablere skolehager er på oppadgående og nå har Danmark startet opp prosjektet Haver til maver! Med fokus på skolehage – naturveiledning og matlaging. Et viktig element var at barna skulle ha plass til glede og fritid også mens man var i skolehagen. Derfor var det også plass til litt frilek som å leke på høyballer og klatre i trærne.

Er ikke dette opplevelsesbasert læring for alle barn, ja, da veit jeg ikke hva man skal kalle det.

Skjønner jo at det må opp et utekjøkken på tunet her hjemme etterhvert og for ikke snakke om en liten miniskolehage!

«Der gis ikke noget sundere arbeide for en, end havearbeide, i jorden begraver man all nervøsitet. For barna er intet så oppdragende som at arbeide med jorden. De lærer at kjende og bli glad i naturen, de lærer seg orden, paalidelighet og arbeidsomhet, fourten at de lærer å dyrke de planter, som man har mest nytte av i det daglige liv.”
(Frøken Marie Jørstad – Dagbladet 5.april 1909).

  

Innfallsvinkelen til kvinnebildet

Standard

Arkologisk museum i Stavanger kan fortelle at relieffspennene og nøklene husfuren bar er innfallsvinkelen til kvinnebildet. Den dagen man giftet seg gikk man inn i husfruerollen og nøklen var derfor en del av brudeutstyret. Bronsenøkkelen sies derfor å ha en større symbolverdi enn en praktisk verdi. Nøklene husfrua fikk var et kriterium for rettgyldig ekteskap – og mannen ble bøtelagt dersom han forgrep seg på husfruens nøkler. Nøklene har derfor vært med på å gi husfruerollen reell makt. Med makten fulgte ansvar. Hun fikk ansvar for alt som kunne låses i kister og skrin og hun organiserte de store måltidene. Måltidene måtte være riktige, fordi det gjaldt slektens ære. Her var det viktig at man gjennomførte festene slik at gudene ble tilfredse. Foreksempel fikk den med høyest rang drikkebegeret først ved måltidet. Husfrua hadde også ansvaret for tekstilproduksjonen og alle leddene i den. Med andre ord styrte hun sin del av det store husholdet på gården. Leser for tiden serieromanen Sagaen om  Sunniva og her får jeg innblikk i hvordan husfruerollen var og hvilke tradisjoner de hadde på den tiden.

 

Jeg, derimot, fikk nøkler til inngangsdøren på gården en god stund før jeg flyttet inn. Dette etter å ha stått å ventet på husbonden en god stund ute på tunet et par ganger. Det var under en middag jeg spurte om stillingen som husfrue var ledig på gården. Det var den! Vi ble enige om at det nå var på tide at jeg flyttet inn. Dessuten var det utrolig kjedelig og slitsomt og pakke ned reisebag og hund, nå gårdshunden, både morgen og kveld. For i utgangspunktet hadde jeg jo tatt over noen av de rollene som husfrua før hadde som sitt ansvarsområde på en gård allikevel. Matlagingen til husbondens 50 årslag foreksempel. Den ble behørig markert i «storstuen» lenge før jeg flyttet inn. Da ble møbler båret ut, bord og stoler inn, gardiner byttet ut og soppsuppe og elggryte stod på menyen. Ja, og slik fortsatte det bare i grunn. Under våronn og skuronn var det min oppgave å ha lunsjen klar når det passet inn i husbondens arbeid på jordet. Det er det fortsatt!! Og ja, husbonden setter veldig stor pris på det, fordi måltidene nå blir varierte og han sparer verdifull tid som han nå kan bruke på arbeidet ute. Kanksje på tide å reise til Løiten å kjøpe meg en husfruenøkkel, det til tross for at jeg ikke er gift med husbonden ennå?

 

En god vennine gjorde meg klar over at betydningen av nøklene i mitt tilfelle har gitt meg muligheten til kunnskap og erfaringer  til å ta nye steg. Jeg trives på landet og har oppdaget en «grønn » side ved meg selv som jeg har utviklet videre ved å innhente kunnskap. Kunnskapen håper jeg på sikt vil gi meg muligheten til å komme inn i  landbruksmiljøet, og utvikle den «grønne» siden av meg selv videre. I så måte, er drømmen å kunne kombinere ny og gammel kunnskap, slik at det kan åpne opp muligheten for å etablere en egen arbeidsplass på gården her hjemme. På veien mot mitt eget mål  har jeg møtt og vil møte mange dyktige, kreative, og målbeviste mennesker som lever på landet. Det gir meg selv motivasjon og håp om at det er mulig å realisere sine egne «grønne» drømmer for fremtiden.

Det tar bare «litt» tid!!