Category Archives: Grønne reiseopplevelser

DS Turistens tilbakekomst

Standard

 – til Skulerud 

Det er 103 år siden DS Turisten sist ankom Skulerud brygge.

   

DS Turisten er 125 år og i den anleding er det i år arrangert turer med dampbåten fra Ørje og til Skulerud. Båten ble vasket og desinfisert etter Helsetilsynets krav på grunn av smittefaren for Signalpest før den ble satt ut i Rødnessjøen kunne kapteinen fortelle. Han fortalte også historien til DS Turisten. Fra første dag den ankom Femsjøen som deler fra Nylands Mekaniske verksted i Kristiania i 1887, hvor den ble satt sammen, og  til dens «død» i samme sjø i 1967.  

   

I 1997 ble den tatt opp av Femsjøen igjen, gjendoppstandet som det sies, med tanke på restaurering og få dampskipet DS Turisten godkjent for passasjertraffikk i hele Haldenvassdraget igjen.  Det tok hele 12 år da restaureringene var mer omfattende enn man først antok, fordi hun var i veldig dårlig forfatning. Som et eksempel seiler hun på orginalt kjøl, men 80 % av stålet i skroget er byttet ut med nytt. Innmaten er også ny, men bygget etter Riksantikvarens anvisninger. 

    

Vi ankommer Skulerud brygge og vi reiser videre til Hemnes bygdetun i veteranbusser. Buss av samme årgang som husfruen selv, 1965. Der får vi servert rømmegrøt, kaffe og vafler og får en omvisning på bygdetunet.

    

Etter omvisningen på tunet er målet Basnes gård. Der skal vi få kake og kaffe, og historien om William/Kommunistruta som fraktet flykninger over grensen til Sverige under krigen.

En tur med Williamruta startet på lastebil med høye sidelemmer og presenning fra en samleplass et sted i Oslo. I god avstand foran lastebilen kjørte en personbil med med «spioner» som  varslet dersom det var kontrollposter langs veien. Slik fortsatte det via Lillestrøm, Fetsund og dagens riksvei 169 og diverse mindre veier fram til gården Basnes ved sjøen Mjermen som er en del av Haldensvassdraget.
Langs hele ruta var det lokale utkikksposter som ved avtalte  tegn, ga beskjed om de kunne fortsette eller ikke.
På fylkesveien mellom Hemnes og Setskog, ved gården Basnes, ble følget lesset av og bega seg ned til sjøen der de ble fraktet over. Derfra bar det til fots over myrer og åsrygger fram til grensen ved gården Rømungsneset i Østervallskog i Sverige.

    

Så gikk turen tilbake til Ørje og den historiske turen med DS Turisten mellom Ørje og Skulerud var over. En flott tur som jeg håper man også får oppleve i årene fremover.

 

 

Reklamer

«Søndag» på Helleviktangen

Standard

– på en torsdag

Går det ann? Jo da, når man er statist!  Torsdag ankom jeg Nesodden i stålende vær. Når jeg kjørte inn forann Helleviktangen kulturhus var opptaket med TV2  og innehaveren av Helleviktangen kulturhus, Bente Westergaard, allerede i gang.  

 

Bente Westergard og Charlotte  Mohn fra  «Jentene på tur», lå på kne for å høste Skvallerkål til retten «Pasta med ugress» som skulle lages til «søndagens» gjester. Den står nå i disse dager på menyen dersom du kunne tenke deg å besøke kulturhusets Søndagskafè. Lørdager er det ikke kafè, fordi den dagen er reservert til fester.

                

I løpet av sommeren er det i hovedsak bryllupsfester på Helleviktangen og det skjer at brudepar og gjester ankommer stedet med båt. Man kan også leie Helleviktangen til konfirmasjon, dåp og minnestuder. Bursdagsfester også. De har en fantastisk selskapsmeny. Hva med å holde et møte der eller et seminar?  Helleviktangen satser på økolgisk mat av høy kvalitet, 90% av råvarene er økologiske.

                              

Det blir også arrangert kunstutstillinger på stedet. Konserter og fortellerstunder med mer. Kultursenteret driver også catering, så sant de har tid, da det kan være hektisk til tider. Hva med et kokkekurs foredrag i temaet Økologisk nytelse og kokekunst?

      

Bente Westergaard, som i dag driver Helleviktangen, dannet firma Grønn Gourmet i 1998.

Hun har holdt kokekurs helt fra 70-tallet, da hun startet med biodynamisk mat på Spisestedet i Hjelmsgate. Siden da har hun lært opp nye generasjoner av matentusiaster til å smake og glede seg over oppdagelsen av nye retter. 

   

Å tro meg, maten vi fikk servert som statist var kjempe god! Energisalat eller Pasta med ugress stod på menyen. Vi fikk velge mellom Vibekes ostekake med tinnved, rabarbrakake, daddelkake med mørk sjokolade og chili, eller Helleviks gulrotkake. Selv valgte jeg Energisalat og hyllebærsaft, og Rabarbrakake. Får rent vann i munn når jeg sitter her å minnes smaken av kaken. Det blir nok til at jeg tar en tur dit igjen!! Garantert!! Denne gang får å prøve Pasta med ugress og ostekaken!

På turnè i Norges land – del 2

Galleri

På turnè i Norges land – del 1

Galleri

Der tusen blomar blømar

Standard

«Sjuogtredve mil nordover, litt øst og oppover, ligger Flåklypa, ei lita fjellbygd under himmelhvelvingen ….. Neida, vi  er ikke på vei til han Reodor Felgen og hans to assistenter! Vi skal til Nordgard Aukrust som ligger 5 km fra Lom, via solsidevegen mot Flåklypa. 

Fra urtehagen der dikteren Olav Aukrut vokste opp i bakgrunnen. Foto: Grethe Gundersen

Der bor Fraziska og Ola Aukrust med sin 5 barn og de har drevet med urteforedling i 20 år, i urteriet. Bakgrunnen for besøket var husfruas store interesse for urter.  Var dette en virksomhet husfrua kunne satse på, mon tro? For å finne det ut la undertegnede og en venninne ut på landeveien for å finne gården som ligger solvendt under Lomsveggen

 

Husfrua i Aukrust urtehage, Foto: Grethe Gundersen

 

«I «Nordens Provence», som eierne selv sier det.  «I en jordbrukskultur der Vår Herre sjølv syrgjer for sol og vi sjølve for vatn til markenes grøde.»  Det vil si at klimaet her er meget godt egna for urter og blomster. Det skal gro ca. 150  forskjellige urter, i urtehagen på Nordgard Aukrust. 

 Gården har vært godkjent økologisk fra 1986. De driver bio- dynamisk med Demeter – godkjenning, som er det strengeste av alle økologiske merker. Til bio – dynamisk drift hører allsidighet og helst ku. Kuene til Aukrust var ikke  tilstede når vi var der, fordi de var på setra Ulvåt øverst i Bøverdalen med budeia.

Skal det være en kopp te? I disse dager er det jo tiden for det! Aukrust gård tørker mange av sine urter og blomster og lager de fantastiske teblandingene i sitt Urteri. De er vakre og velsmakende og har etiketter med motiv fra gården eller av kunstnere. Siden teen er lite knust holder de lenge på aromaen, ifølge Ola. Han anbefaler å la teen trekke i 10 min for at aromaen skal komme godt frem. Velbekomme!!

Peiskoste med blandt annet «Nordens safran» – Ringblomst. Foto: Grethe Gundersen

For ikke å snakke om de ulike krydderne de lager.  Her i huset er Potetkrydderet den store favoritten. Husfrua kan ikke leve uten! Utrolig godt til potetmos og stekte poteter. Og siden familien egne kjyr på gården falt det seg ganske naturlig å begynne og produsere Aukrust spekepølser også med, ja, urter og krydder selvfølgelig!! Skal det være en med timian, merian og basilikum i  eller en skikkelig «karfolkpølse» med einebær og grovknust pepar. Aukrust selger også Biodynamisk grønt, det vil si; økologiske friske urter, veksthusprodukt og grønsaker til hoteller og restauranter i hele Guldbrandsdalen.

Er du innom Fredheim Hotell i Lom eller Bakeriet i Lom, noe du bare må ta deg tid til, vil du antagelig oppleve å spise noen av Aukrust Biodynamisk grønt som timian, rosmarin, basilikum, blomkarseblomst, salater osv. Eller gjør som oss;- kjør 5 km fra Lom, via solsideveggen mot Flåklypa, og besøk Aukrust Norgards Urtehage og gårdsbutikk. Det er også mulig å få med seg en kulinaris matopplevelse og et innslag av kultur ved å ta turen når det arrangeres Gardmillom. Urtehagehuset til Aukrust er bare helt fantastisk og den utrolige utsikten over bygda må bare oppleves.

 Inngangspartiet til urteriet, urtehagen og urtehagehuset. Foto: Grethe Gundersen

 

 

Bygda i grenseland

Standard

Ja, hvor er nå det? I følge bygdeboka (Roger Prang – red) er det AREMARK kommune!! Aremark kommune ligger sørøst i Østfold og grenser i hele sin lengde mot Sverige. Aremark er en typisk jord- og skogbrukskommune og er et eldorado for kanopadlere, fiskeentusiaster og andre friluftselskere.

Armarksjøen.

Mitt første bekjentskap med stedet var gjennom husbonden. Det viste seg nemlig at familien hans hadde hytte ved Aremarksjøen og der tilbrakte vi vår første sommerferie sammen. Hånd i hånd i Strømfoss gikk vi å så på bryggen til D/S Turisten, Landhandleriet til Arne, Strømfoss Mølle og  Møllerens hus. Forstod fort ut fra omvisningen at husbonden ikke hadde tilknytning til kommunen og Strømfoss som sommerturist. Han var oppkaldt etter mølleren på Strømfoss mølle, nemlig hans bestefar, og hans besteforeldre bodde i, ja som navnet tilsier, Møllerens hus. Det var altså der hans far «tråkket» sine barnsben og hans mor var på frierføtter. Hans mor hadde vært lærer på Bøensetra i sin ungdom. Var det slik de traff hverandre?  Moren hadde dessuten en slekning som hadde vært slusemester i Aremark. Kan vel med hånden på hjerte si at Aremark har fått en betydelig plass i mitt hjerte også.

 

Møllerens hus, gave og interiør butikk, det er butikken for de fleste. Der er det noe for enhver smak. Dit må jeg innom stadig vekk for å se om det er kommet inn nye bilder av min favoritt kunstmaler. Må innrømme at jeg har kjøpt noen gaver til meg selv. Like rart er det hver gang jeg er innom og tenke på at husbondens far og søsken har løpt opp og ned trappene i huset der Anne i dag har sin flotte butikk.  

Bøensetra er kjent fra TV innspillingen Farmen. Husmannsgrenda Bøensætre består av to husmannsplasser og en liten skolebygning. Det var i denne min «svigermor» underviste for barna som bodde på plassene og småbrukene rundt. Det var først i sommer jeg fikk se inne i skolestua. Tenk at hun som ung bodde der i annen etasje alene langt inne i skauen. Redd, nei, ikke ifølge henne selv. Hun vasset i snø mang en gang, flere kilometer, for å handle i Strømfoss?

Det skjer at noen personer forsvinner ut av livet ditt, men så dukker de opp noen år senere. Med andre ord; du møter de på «livets landevei» og så blir de borte, men så møter man hverandre igjen fordi «veien» krysses på nytt. Det skjedde med meg , for hvem er vertskap på Bøensetra nå?  Jo, min sønns faddere – Peter og Karene. Utrolig koselig å treffe de igjen etter så mange år. Å ja, Petter, dine bakerverk er helt fantastiske! Ta en tur en søndag og smak selv da vel!  Annes vafler stekt på den gamle «sorte ovnen» i Møllerens hus, smaker heller ikke værst, bare så det er sagt!

Skolestuen på Bøensetra

I Aremark bor forøvrig Gråtass. Han traff vi i sommer på vei til Fosby. Han var nok på vei til Stubbefolket i Strømfoss han. Stubbefolket liker vist sopp har jeg hørt. De lever av det naturen har å by på, og sier at «sopp er topp». DET GJØR JEG OGSÅ!!!

Kommer med en mer utfyllende repotasje fra bygda i grenseland til sommeren!!

 

Tvelugg fra Stubbefolket