Category Archives: Livet på landet før

Den gang da som nå?

Standard

Vi har revet et av husene på tunet. I den forbindelse fant vi gamle aviser fra 1900 tallet som var brukt til å isolere huset med. Artig å lese hva som skjedde den gang. Nærmere bestemt i 1917. Noen likheter med i dag?

Husker jeg var på torget i Moss og solgte jordbær for Øre gartneri. Da var jeg ikke gammel, kanskje 10 – 11 år, ca. 36 år siden det nå. Den gang kostet vel en kurv jordbær rundt 15 – 25 kr om jeg ikke husker feil? Husker jeg tjente ca. 5 kr timen, ihvertfall. Lurer på hvor mye de hadde kostet og hvor mye de fikk betalt for å selge de på torget i 1917.  0.25 øre timen, kanskje?   

Hva med det sunne sammalte melet? Ja, den gang som nå ønsket de at man skulle ta det sammalte melet mer i bruk på grunn av at det er sunnere enn det siktede hvetemelet.

           

Hva med et kurs i dette? Det blir flere og flere bønder som satser på å produsere kaninkjøtt.

Hva med melkemangelen den gang? Tenk at de den gang måtte selge melk under politikontroll. Vi slapp heldigvis det under vår smørkrise!! Vi hadde jo Sverige å reise til!

En oppfordring til alle da som nå. Ikke lenge siden jeg leste et leserinnlegg i Moss Avis om akkurat dette!!

 

Jeg gir dere den samme oppfordringen. Kast ikke papir i naturen og vern om dyre – og planteriket.

Reklamer

Innfallsvinkelen til kvinnebildet

Standard

Arkologisk museum i Stavanger kan fortelle at relieffspennene og nøklene husfuren bar er innfallsvinkelen til kvinnebildet. Den dagen man giftet seg gikk man inn i husfruerollen og nøklen var derfor en del av brudeutstyret. Bronsenøkkelen sies derfor å ha en større symbolverdi enn en praktisk verdi. Nøklene husfrua fikk var et kriterium for rettgyldig ekteskap – og mannen ble bøtelagt dersom han forgrep seg på husfruens nøkler. Nøklene har derfor vært med på å gi husfruerollen reell makt. Med makten fulgte ansvar. Hun fikk ansvar for alt som kunne låses i kister og skrin og hun organiserte de store måltidene. Måltidene måtte være riktige, fordi det gjaldt slektens ære. Her var det viktig at man gjennomførte festene slik at gudene ble tilfredse. Foreksempel fikk den med høyest rang drikkebegeret først ved måltidet. Husfrua hadde også ansvaret for tekstilproduksjonen og alle leddene i den. Med andre ord styrte hun sin del av det store husholdet på gården. Leser for tiden serieromanen Sagaen om  Sunniva og her får jeg innblikk i hvordan husfruerollen var og hvilke tradisjoner de hadde på den tiden.

 

Jeg, derimot, fikk nøkler til inngangsdøren på gården en god stund før jeg flyttet inn. Dette etter å ha stått å ventet på husbonden en god stund ute på tunet et par ganger. Det var under en middag jeg spurte om stillingen som husfrue var ledig på gården. Det var den! Vi ble enige om at det nå var på tide at jeg flyttet inn. Dessuten var det utrolig kjedelig og slitsomt og pakke ned reisebag og hund, nå gårdshunden, både morgen og kveld. For i utgangspunktet hadde jeg jo tatt over noen av de rollene som husfrua før hadde som sitt ansvarsområde på en gård allikevel. Matlagingen til husbondens 50 årslag foreksempel. Den ble behørig markert i «storstuen» lenge før jeg flyttet inn. Da ble møbler båret ut, bord og stoler inn, gardiner byttet ut og soppsuppe og elggryte stod på menyen. Ja, og slik fortsatte det bare i grunn. Under våronn og skuronn var det min oppgave å ha lunsjen klar når det passet inn i husbondens arbeid på jordet. Det er det fortsatt!! Og ja, husbonden setter veldig stor pris på det, fordi måltidene nå blir varierte og han sparer verdifull tid som han nå kan bruke på arbeidet ute. Kanksje på tide å reise til Løiten å kjøpe meg en husfruenøkkel, det til tross for at jeg ikke er gift med husbonden ennå?

 

En god vennine gjorde meg klar over at betydningen av nøklene i mitt tilfelle har gitt meg muligheten til kunnskap og erfaringer  til å ta nye steg. Jeg trives på landet og har oppdaget en «grønn » side ved meg selv som jeg har utviklet videre ved å innhente kunnskap. Kunnskapen håper jeg på sikt vil gi meg muligheten til å komme inn i  landbruksmiljøet, og utvikle den «grønne» siden av meg selv videre. I så måte, er drømmen å kunne kombinere ny og gammel kunnskap, slik at det kan åpne opp muligheten for å etablere en egen arbeidsplass på gården her hjemme. På veien mot mitt eget mål  har jeg møtt og vil møte mange dyktige, kreative, og målbeviste mennesker som lever på landet. Det gir meg selv motivasjon og håp om at det er mulig å realisere sine egne «grønne» drømmer for fremtiden.

Det tar bare «litt» tid!!