Tag Archives: grønt reiseliv

Bakedag på Kallum Søndre

Standard

Gården til Anne Elisabeth og Karl Otto Molvig ligger på grensen mellom Moss og Rygge Kommune. Der i Bryggerhuset skjer det så mangt. Det er en grunn til at Kallum Søndre fikk Mosseregionens Opplevelsespris i 2010, for å si det slik. Der holdes det kurser i lefsebaking og matlaging, ulike foredrag og forestillinger med kulturelle innslag. I tillegg har de kunstutstillinger og marked i låven. Det siste de har gjort er å pusse opp og innredet to rom for overnattingsgjester i kjelleretasjen i hovedhuset.

 

Denne dagen skulle de ta i bruk bakerovnen i bryggerhuset og ca 30 personer hadde meldt seg på til bakedagen. På programmet stod bruk av bakerovn, økologisk mel, surdeig og hvordan bygge en bakerovn. Husfruen, Ann Elisabeth presisert at en bakerovn var lunefull, hvorpå husbonden, Karl Otto, mente at det var jo husfrua også når det kom til et stykke. Hun mente at en bakerovn ikke var lett å regulere som en vanlig elektrisk ovn. Å få den jevnt regulert, varm, avhenger av hva man fyrte med, været, når den sist var i bruk og noen hevdet også at månefasene hadde noe å si på resultatet. Det var vanlig med 3 ilegg, hver time.

                           Hun begynte å fyre i ovnen kl. 15, da skulle det legges i nye illegg kl. 16 og 17. Bakerovnen hadde Karl Otto bygget. Den var laget etter kopi av «Sprossas», Elsa Rønnevig, bakerovn i Lillesand, men var noe forkortet og det var laget plass til «tjenestejenta» på gården over ovnen, slik tradisjonen var fra gammelt av.

I bakerovnen var det plass til 12 brød og brødene ble lagt inn i ovnen når ovnen var 350 grader og de stod inne i bakerovnen i 40 minutter. Hun bakte 24 brød, det vil si; 2 x 12 brød. Etter det kunne man bruke ettervarmen til å bake boller, pizza eventuelt sette inn kjøtt til steking til dagen etter, som foreksempel et lammelår.

   

Mølleren Trygve fra Holli Mølle fortalte om de gamle kornsortene. Som han selv sa; er han middels interessert i emnet. Å få et godt mel avhenger også av tid, slik det gjør når man baker brød i bakerovn. Man må ikke jage kornet i bakken for tidlig, men vente til jorden har rett temperatur. Dette er viktig siden man økologisk ikke bruker kunstgjødsel. Man må heller ikke male melet for fort, for da blir det varmefriksjon og da dreper man viktige ensymer i melet. Det fører også til at magen ikke klarer å ta opp de næringstoffene som er i det. Som møller leter Trygve etter de kornsortene som har høy næringsinnhold, og som er lett å dyrke frem uten kunstgjødsel. De må ha visse egenskaper, allelopati, det vil si; at planten produserer et kjemisk stoff i røttene som signaliserer til andre planter at her er det jeg som dominerer – «hold dere unna». De produserer i tilllegg masse bladverk, slik at ugras ikke kommer til. Røsslyng har vist den samme egenskapen.

   Han produserer mel ut fra de gamle kornsortene som Enkorn, Emmer og Spelt, samt Bygg og et par hvetesorter til mel. Han minnet om at hans mel, økologisk, trekker til seg 10 – 12 % mer vann enn vanlig industrimel du får kjøpt i butikken, slik at det må tilføres mere vann i deigen. Det trengs heller ikke mye gjær. De anbefaler 10 g til 1 kg mel.

    

 Det ble spurt om månefasene også hadde påvirkning på resultatet av surdeigen, slik den hadde på bakerovnen. Det kunne ikke Ann Elisabeth svare på, men det kunne jo hende. Tradisjonelt lager man rugbrød på surdeig. Surdeigen lages først som en fordeig og deretter tilsettes resten av indigrensene. Det gir en lang, modnende gjæring og dermed opptimal smak, saftighet og holdbarhet.

 En påminnelse – surdeigen kan også være lunefull!! Den lever sitt eget liv, og du har ingen reell kontroll på den. Nesten så man kan bli litt redd den, for noen ganger er den vennlig innstilt og hever ditt brød og andre ganger er den sint og nekter å hjelpe deg. Det til tross; den er mer sunn enn annet brød som er bakt på mye gjær. Brød med gjær har 4 1/2 gang mer surhet i seg enn brød bakt med surdeig hvor man ikke trenger gjær eller kun 1 – 5 gr gjær i deigen, i følge Gro Lunde fra Vestre Bjølsund gårdsbutikk i Rygge, som selger melet til Holli mølle. Løp og kjøp og sett en surdeig du kan bli skremt av!! Se artikkel i gårdskjøkkenet ved en senere anledning.

Reklamer

På turnè i Norges land – del 1

Galleri

Bygda i grenseland

Standard

Ja, hvor er nå det? I følge bygdeboka (Roger Prang – red) er det AREMARK kommune!! Aremark kommune ligger sørøst i Østfold og grenser i hele sin lengde mot Sverige. Aremark er en typisk jord- og skogbrukskommune og er et eldorado for kanopadlere, fiskeentusiaster og andre friluftselskere.

Armarksjøen.

Mitt første bekjentskap med stedet var gjennom husbonden. Det viste seg nemlig at familien hans hadde hytte ved Aremarksjøen og der tilbrakte vi vår første sommerferie sammen. Hånd i hånd i Strømfoss gikk vi å så på bryggen til D/S Turisten, Landhandleriet til Arne, Strømfoss Mølle og  Møllerens hus. Forstod fort ut fra omvisningen at husbonden ikke hadde tilknytning til kommunen og Strømfoss som sommerturist. Han var oppkaldt etter mølleren på Strømfoss mølle, nemlig hans bestefar, og hans besteforeldre bodde i, ja som navnet tilsier, Møllerens hus. Det var altså der hans far «tråkket» sine barnsben og hans mor var på frierføtter. Hans mor hadde vært lærer på Bøensetra i sin ungdom. Var det slik de traff hverandre?  Moren hadde dessuten en slekning som hadde vært slusemester i Aremark. Kan vel med hånden på hjerte si at Aremark har fått en betydelig plass i mitt hjerte også.

 

Møllerens hus, gave og interiør butikk, det er butikken for de fleste. Der er det noe for enhver smak. Dit må jeg innom stadig vekk for å se om det er kommet inn nye bilder av min favoritt kunstmaler. Må innrømme at jeg har kjøpt noen gaver til meg selv. Like rart er det hver gang jeg er innom og tenke på at husbondens far og søsken har løpt opp og ned trappene i huset der Anne i dag har sin flotte butikk.  

Bøensetra er kjent fra TV innspillingen Farmen. Husmannsgrenda Bøensætre består av to husmannsplasser og en liten skolebygning. Det var i denne min «svigermor» underviste for barna som bodde på plassene og småbrukene rundt. Det var først i sommer jeg fikk se inne i skolestua. Tenk at hun som ung bodde der i annen etasje alene langt inne i skauen. Redd, nei, ikke ifølge henne selv. Hun vasset i snø mang en gang, flere kilometer, for å handle i Strømfoss?

Det skjer at noen personer forsvinner ut av livet ditt, men så dukker de opp noen år senere. Med andre ord; du møter de på «livets landevei» og så blir de borte, men så møter man hverandre igjen fordi «veien» krysses på nytt. Det skjedde med meg , for hvem er vertskap på Bøensetra nå?  Jo, min sønns faddere – Peter og Karene. Utrolig koselig å treffe de igjen etter så mange år. Å ja, Petter, dine bakerverk er helt fantastiske! Ta en tur en søndag og smak selv da vel!  Annes vafler stekt på den gamle «sorte ovnen» i Møllerens hus, smaker heller ikke værst, bare så det er sagt!

Skolestuen på Bøensetra

I Aremark bor forøvrig Gråtass. Han traff vi i sommer på vei til Fosby. Han var nok på vei til Stubbefolket i Strømfoss han. Stubbefolket liker vist sopp har jeg hørt. De lever av det naturen har å by på, og sier at «sopp er topp». DET GJØR JEG OGSÅ!!!

Kommer med en mer utfyllende repotasje fra bygda i grenseland til sommeren!!

 

Tvelugg fra Stubbefolket