Tag Archives: Kallum Søndre

Guide del 1 – Rygge rundt.

Standard

 Rygge rundt det er i min mors fotspor når hun var barn tenåring det. På en husmannsplass tilhørende Calberg Gård i Rygge er hun født. Der vokste hun opp og som hun selv sa; «Her har jeg mange minner fra». Min morfar var nemlig Sveiser på Calberg. Det vil si den som var ansatt for å passet på kuene. Det sies at han ridde på de. Mormor bandt regelrett min mor og tante fast i et tau til seg når hun var å luket på jordene på gårdene rundt kunne hun fortelle, slik at de ikke skulle bli borte fra henne. Hva om vi hadde gjort det i dag?  Når det var tid for høyonn måtte min morfar hjelpe til med det også og min mor husket godt hvordan det var å sitte på høyvognen under slåtten. Hun minnes også potetkurvene som ble laget på Calberg gård. Det var minst fire til fem mann ansatt bare for å lage potetkurvene. Hun husker spesielt hvordan de ble loddet sammen, og ikke minst hvordan det var for en liten pike å bære de når de var fulle av poteter. De var fryktelig tunge minnes hun. Mens hun står å snakker med den ansatte i Det kreative rom om akkurat dette hviler øynene mine på kurvene som henger over hodet på damene og peker opp på de. «Næmenn, der er de jo!», sier min mor.

 

I dag er det kunstutstilling jevnlig i låven på Calberg. I lokalene er det også Cafe, kurs og utleielokale. www.facebook.com/detkreativerom.   Gårdsbutikken Vognskjulet med fritids- og golfklær ligger ved siden av. Der får du kjøpt gaver, mat og ineriør i engelsk stil. De har også en tilsvarende gårdsbutikk på Rød gård på Alby, Jeløya.  www.facebook.com/EngelskDesign.   Keramikkverkstedet og atelier Galleri W har salgsutstilling med keramikk og billedkunst. utsalg er det også der. www.facebook.com/galleriw.keramikkverkstedatelier.

   

Turen går videre til Ekeby gård. De har 200 sørafrikanske boergeiter. Gårdsbutikken er åpen hver dag hele året fra kl. 12 – 19. De kan tilby varer fra landbruket rundt Oslofjorden samt en del Sør – afrikanske delikatesser, som de beskriver det i sin brosjyre. Etter kl. 19.00 arrangeres små og store middager. Se mer på nettsiden www.ekeby.no.

 

                             

Kallum Søndre har i sommer begynt med cafe. Hver fredag, lørdag og søndag har de nå ca. 200 personer innom for å spise steinbaktbrød med pålegg, lefse eller sveler. Såkalt gårdsmat. Landlig og veldig sentral beliggenhet med utsikt over fjorden. Der vil du også oppleve landlig kunst, sommer galleri. I sommer har de hver uke hatt nye utstillere i låven. Flott at også lokale kunstnere får mulighet til å stille ut sine verker. Det er mange flinke kunstnere i distriktet hvor vi bor. Imponert jeg!! De har også overnatting i hovedhuset. Der kan du også lære å bake lefsene de serverer i cafe`n og der holdes det foredrag, samt visekvelder rundt bålpannen på tunet og mye mer. Sjekk ut deres hjemside www.kallumsondre.com.

     

                 

Litt av hvert ligger på Dilling stasjon. Det er butikken med nytt, gammelt, redesign, vintage/landstil. Her er noe for enhver smak. Du kan også få servert kaffe og vaffel i deres hyggelige hage. www.littahvert-littahvert.blogspot.com. De har også en facebookside.

 

     

Den Blå ballong ligger også på Dilling. De har outlet på klesmerke ChillNorway. Og skal vi tro pågangen under salget er det ganske så populært klesmerke. De selger også Ting og tang – fruktkasser blandt annet, antikviteter og har også utstillinger. Synd ikke lekevognen var til salgs. Nostalgiske barndomsminner kom også frem hos husfruen når vi oppdaget den. Eide nemlig en slik i min barndom. Hadde det ikke vært for søsteren min hadde jeg nok hatt den ennå!!! Ta en titt på deres hjemside på nettet www.denblaaballong.no.  

   

Neste innlegg fortsetter vi i mors fotspor rundt i distriktet hun vokste opp som barn. Vi besøker Den sorte katt. Balke gård,og Urtehagen før vi begir oss på veien videre mot Fredrikstad og Sarpsborg distriktet. Deretter Indre Østfold!!

 

 

 

Reklamer

Bakedag på Kallum Søndre

Standard

Gården til Anne Elisabeth og Karl Otto Molvig ligger på grensen mellom Moss og Rygge Kommune. Der i Bryggerhuset skjer det så mangt. Det er en grunn til at Kallum Søndre fikk Mosseregionens Opplevelsespris i 2010, for å si det slik. Der holdes det kurser i lefsebaking og matlaging, ulike foredrag og forestillinger med kulturelle innslag. I tillegg har de kunstutstillinger og marked i låven. Det siste de har gjort er å pusse opp og innredet to rom for overnattingsgjester i kjelleretasjen i hovedhuset.

 

Denne dagen skulle de ta i bruk bakerovnen i bryggerhuset og ca 30 personer hadde meldt seg på til bakedagen. På programmet stod bruk av bakerovn, økologisk mel, surdeig og hvordan bygge en bakerovn. Husfruen, Ann Elisabeth presisert at en bakerovn var lunefull, hvorpå husbonden, Karl Otto, mente at det var jo husfrua også når det kom til et stykke. Hun mente at en bakerovn ikke var lett å regulere som en vanlig elektrisk ovn. Å få den jevnt regulert, varm, avhenger av hva man fyrte med, været, når den sist var i bruk og noen hevdet også at månefasene hadde noe å si på resultatet. Det var vanlig med 3 ilegg, hver time.

                           Hun begynte å fyre i ovnen kl. 15, da skulle det legges i nye illegg kl. 16 og 17. Bakerovnen hadde Karl Otto bygget. Den var laget etter kopi av «Sprossas», Elsa Rønnevig, bakerovn i Lillesand, men var noe forkortet og det var laget plass til «tjenestejenta» på gården over ovnen, slik tradisjonen var fra gammelt av.

I bakerovnen var det plass til 12 brød og brødene ble lagt inn i ovnen når ovnen var 350 grader og de stod inne i bakerovnen i 40 minutter. Hun bakte 24 brød, det vil si; 2 x 12 brød. Etter det kunne man bruke ettervarmen til å bake boller, pizza eventuelt sette inn kjøtt til steking til dagen etter, som foreksempel et lammelår.

   

Mølleren Trygve fra Holli Mølle fortalte om de gamle kornsortene. Som han selv sa; er han middels interessert i emnet. Å få et godt mel avhenger også av tid, slik det gjør når man baker brød i bakerovn. Man må ikke jage kornet i bakken for tidlig, men vente til jorden har rett temperatur. Dette er viktig siden man økologisk ikke bruker kunstgjødsel. Man må heller ikke male melet for fort, for da blir det varmefriksjon og da dreper man viktige ensymer i melet. Det fører også til at magen ikke klarer å ta opp de næringstoffene som er i det. Som møller leter Trygve etter de kornsortene som har høy næringsinnhold, og som er lett å dyrke frem uten kunstgjødsel. De må ha visse egenskaper, allelopati, det vil si; at planten produserer et kjemisk stoff i røttene som signaliserer til andre planter at her er det jeg som dominerer – «hold dere unna». De produserer i tilllegg masse bladverk, slik at ugras ikke kommer til. Røsslyng har vist den samme egenskapen.

   Han produserer mel ut fra de gamle kornsortene som Enkorn, Emmer og Spelt, samt Bygg og et par hvetesorter til mel. Han minnet om at hans mel, økologisk, trekker til seg 10 – 12 % mer vann enn vanlig industrimel du får kjøpt i butikken, slik at det må tilføres mere vann i deigen. Det trengs heller ikke mye gjær. De anbefaler 10 g til 1 kg mel.

    

 Det ble spurt om månefasene også hadde påvirkning på resultatet av surdeigen, slik den hadde på bakerovnen. Det kunne ikke Ann Elisabeth svare på, men det kunne jo hende. Tradisjonelt lager man rugbrød på surdeig. Surdeigen lages først som en fordeig og deretter tilsettes resten av indigrensene. Det gir en lang, modnende gjæring og dermed opptimal smak, saftighet og holdbarhet.

 En påminnelse – surdeigen kan også være lunefull!! Den lever sitt eget liv, og du har ingen reell kontroll på den. Nesten så man kan bli litt redd den, for noen ganger er den vennlig innstilt og hever ditt brød og andre ganger er den sint og nekter å hjelpe deg. Det til tross; den er mer sunn enn annet brød som er bakt på mye gjær. Brød med gjær har 4 1/2 gang mer surhet i seg enn brød bakt med surdeig hvor man ikke trenger gjær eller kun 1 – 5 gr gjær i deigen, i følge Gro Lunde fra Vestre Bjølsund gårdsbutikk i Rygge, som selger melet til Holli mølle. Løp og kjøp og sett en surdeig du kan bli skremt av!! Se artikkel i gårdskjøkkenet ved en senere anledning.